Berg arbeidsleir
Høsten 1941 begynte NS-myndighetene å planlegge en fangeleir på Søndre Berg gård, noen kilometer utenfor Tønsberg. Leiren kom i drift i 1942 og eksisterte fram til frigjøringen i mai 1945.
Berg skilte seg fra mange andre leirer i det okkuperte Norge ved at den ble administrert og bemannet av norske nazistiske myndigheter. Leiren sorterte under Politidepartementet.
Planene var omfattende. Berg skulle kunne romme flere tusen fanger, men leiren ble aldri ferdig utbygd.
Planleggingen av leiren
Lokale NS-ledere var sentrale i arbeidet med å få opprettet leiren. Blant pådriverne var ordfører i Tønsberg, Bjerck, og Eivind Wallestad.
Justisminister Sverre Riisnæs skrev i desember 1941 til politiminister Jonas Lie om planene for en konsentrasjonsleir på Berg. Det ble arbeidet med både ekspropriasjon, byggematerialer og organisering av leirledelsen.
Det tyske politiet var i utgangspunktet skeptisk til at norske myndigheter etablerte en slik leir på egen hånd. Planene ble likevel gjennomført, og Jonas Lie godkjente byggeplanene sommeren 1942.
«Quislings hønsegård»
Allerede før leiren var ferdig, omtalte Vidkun Quisling Berg i en tale under NS' pinsestevne i Borre 25. mai 1942.
Bakgrunnen var blant annet motstanden mot NS-regimet og bruken av hønseringer i rødt, hvitt og blått som en demonstrasjon 17. mai. Quisling omtalte i talen Berg som en «hønsegård» for motstanderne.
Norske fanger
Norske jøder på Berg
Høsten 1942 fikk Berg en sentral rolle i arrestasjonen og interneringen av norske jøder.
De første omkring 60 jødiske fangene kom til Berg 26. oktober 1942. I løpet av de neste dagene kom flere hundre. Leiren var langt fra ferdig, og fangene møtte nakne og kalde brakker uten tilfredsstillende sanitærforhold.
Fangene ble satt til hardt arbeid med å bygge videre på leiren. Arbeidsdagene var lange, matrasjonene små og disiplinen brutal.
For mange ble Berg bare første etappe på veien mot deportasjon og de nazistiske utryddelsesleirene.
Dr. Jervell og Røde Kors
De svært dårlige forholdene i leiren ble kjent for overlege Anton Jervell, som var formann i Tønsberg krets av Røde Kors.
Jervell forsøkte å hjelpe fangene med blant annet tepper, senger, mat og medisinsk oppfølging. Da han omsider fikk besøke leiren, mente han at de hygieniske forholdene utgjorde en fare for fangenes liv og helse.
Han fikk etter hvert føre tilsyn med sykestua, men myndighetene begrenset mulighetene hans til å kontrollere forholdene ellers i leiren. Røde Kors ble senere holdt ute av leiren fram til sommeren 1944.
Politiske fanger
Fra januar 1943 ble også politiske fanger plassert på Berg.
Fangene ble satt til hardt arbeid samtidig som matmangel, sykdom, dårlige hygieniske forhold og strenge avstraffelser preget livet i leiren.
Forholdene ble noe bedre utover i 1943, men sult, straffeeksersis og arrest fortsatte å være en del av hverdagen. Den siste delen av krigen ble forholdene gradvis bedre.
Vold og avstraffelser
Tidligere fanger fortalte etter krigen om omfattende brutalitet fra norske fangevoktere.
Straff kunne bestå av hard eksersis, kryping i søle, fysisk vold og tungt arbeid under svært vanskelige forhold. Fanger som ikke klarte å holde tempoet, risikerte ytterligere mishandling.
Beretningene fra Berg viser at norske medlemmer av NS-systemet selv deltok aktivt i vakthold, mishandling og forfølgelse av fangene.
Holocaust i Norge
Fra Berg til deportasjon
Natten til 27. november 1942 ble en stor gruppe jødiske menn tatt ut av Berg. Fangene ble ført til Sem stasjon og transportert videre til Oslo.
Der ble de ført om bord i det tyske skipet Donau sammen med andre norske jøder som var arrestert rundt om i landet.
Deportasjonen fra Berg er en del av historien om hvordan norske myndigheter og norske nazister medvirket til arrestasjonen og deportasjonen av jøder fra Norge.
Kai Feinberg
Kai Samuel Josef Feinberg var en av de norske jødene som ble internert på Berg.
Han fortalte senere om hvordan fangene ble satt til å bygge opp leiren og om de norske hirdmennenes behandling av fangene.
Feinberg ble senere deportert til Auschwitz. Han overlevde Holocaust og fortalte etter krigen om sine erfaringer.
Herman Sachnowitz
Herman Sachnowitz og familien hans var blant de norske jødene som ble internert på Berg.
Sachnowitz beskrev senere møtet med leiren, de norske vaktene og volden fangene ble utsatt for. Han ble deportert videre fra Norge og overlevde Auschwitz.
Erfaringene hans ble senere kjent gjennom boken Det angår også deg.
Jødiske fanger som ble igjen på Berg
Ikke alle de jødiske fangene på Berg ble deportert. Omkring 60 jødiske menn som var gift med ikke-jødiske kvinner, ble holdt internert på Berg fram til frigjøringen i mai 1945.
Også disse fangene ble utsatt for fysisk og psykisk mishandling gjennom den lange interneringen.
En av dem var Josef Michael Borøchstein, som hadde kommet til Norge tidlig på 1900-tallet og senere blitt norsk statsborger. Han satt på Berg fram til frigjøringen.
Frigjøringen og rettsoppgjøret
Berg var i drift helt fram til frigjøringen i mai 1945. Etter krigen ble flere av lederne og vaktene stilt til ansvar for behandlingen av fangene.
Eivind Wallestad, Leif Lindseth og Johan Hüttner ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Andre personer knyttet til driften av leiren fikk kortere straffer.
Biografier og videre lesning
Flere tidligere fanger har fortalt om Berg og om det som skjedde etter deportasjonen fra Norge.
- Svein Bugge: I skyggene av Quislings hønsegård
- Arnt Stefansen: Kai Feinberg – Fange nr. 79108 vender tilbake
- Herman Sachnowitz: Det angår også deg
- Robert Savosnick: Jeg ville ikke dø
Kilder
Artikkelen bygger på den tidligere teksten om Berg arbeidsleir i Aktive Fredsreisers leirbibliotek og litteraturen oppført ovenfor.
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026