Melk – Quarz

En underleir av Mauthausen

Konsentrasjonsleiren Melk ble opprettet 21. april 1944 som en underleir av Mauthausen. Fangene ble innkvartert i en militærforlegning i byen Melk i Niederösterreich.

Melk ble på kort tid en av de største underleirene i Mauthausen-systemet. Rundt 14 400 fanger ble deportert hit i løpet av det knappe året leiren eksisterte.

Fangene kom fra en rekke europeiske land. Mange var politiske fanger og motstandsfolk som først hadde vært registrert i hovedleiren Mauthausen før de ble sendt videre til Melk.

Projekt Quarz

Hovedårsaken til opprettelsen av leiren var et stort underjordisk industriprosjekt med kodenavnet «Quarz».

Ved Roggendorf, noen kilometer fra Melk, skulle det bygges et omfattende tunnelsystem inne i Wachberg. Produksjon under bakken skulle beskytte den tyske rustningsindustrien mot allierte bombeangrep.

Fangene ble satt til å grave ut tunnelene og bygge produksjonshaller for Steyr-Daimler-Puch. Planen var blant annet produksjon av kulelagre.

Det underjordiske anlegget ble nesten ferdigstilt, men den planlagte produksjonen av kulelagre kom aldri i gang før krigen tok slutt.

Tvangsarbeidet i tunnelene

Fangene ble hver dag transportert mellom leiren i Melk og arbeidsstedet ved Roggendorf. Arbeidet med tunnelene foregikk under svært harde forhold.

Fangene arbeidet med boring, sprenging, graving, transport av stein og bygging av de underjordiske hallene. Arbeidsdagene var lange, samtidig som fangene fikk altfor lite mat og manglet nødvendige klær og utstyr.

Ulykker, sykdom, mishandling, sult og fysisk utmattelse førte til svært høy dødelighet.

Forholdene i leiren

Leiren var preget av overbefolkning og dårlige hygieniske forhold. Fangene var svekket av det harde arbeidet og den utilstrekkelige ernæringen, og sykdom spredte seg raskt.

Fanger som ikke lenger var arbeidsføre, risikerte å bli sendt tilbake til Mauthausen eller videre til andre deler av leirsystemet. Mange døde også i Melk.

I begynnelsen ble likene etter døde fanger transportert til Mauthausen for kremering. Senere ble det bygget et eget krematorium i Melk.

Nesten 5 000 døde

Av de rundt 14 400 menneskene som ble sendt til Melk, døde nesten 5 000 som følge av de brutale arbeids- og leveforholdene.

Melk var dermed en av underleirene i Mauthausen-systemet med særlig høy dødelighet. For mange av fangene ble arbeidet med Projekt Quarz i praksis arbeid til døden.

Abraham Opheim

Abraham Olaf Thorleif Engebret Opheim var en av de norske fangene i Melk. Han arbeidet sammen med Alfred Sortland i tunnelanlegget.

Sortland fortalte senere at Opheim var blitt svært svekket. Den 22. februar 1945 satte han seg ned for å hvile mens han arbeidet med å skuffe sand på et transportbånd. Vaktene oppdaget det og slo ham i hjel foran medfangene.

Alfred Sortlands beretning om drapet er bevart i norsk fangemateriale og gir et konkret innblikk i volden de norske fangene ble utsatt for i Melk.

De hvite bussene

I mars 1945 ble de gjenlevende norske fangene i Melk ført tilbake til hovedleiren Mauthausen.

Der ble de samlet sammen med andre skandinaviske fanger. Senere i mars ble de hentet ut som en del av redningsaksjonen med De hvite bussene.

For de norske fangene som hadde overlevd Melk, betydde dette slutten på fangenskapet i Mauthausen-systemet.

Evakueringen av Melk

Våren 1945 nærmet Den røde armé seg området. SS begynte derfor å evakuere underleiren.

Fangene ble sendt til hovedleiren Mauthausen og til Ebensee. Evakueringen ble avsluttet 15. april 1945, og Melk-leiren opphørte dermed å eksistere.

Mange av fangene var allerede alvorlig svekket etter måneder med tvangsarbeid og underernæring, og evakueringen kostet ytterligere menneskeliv.

Melk i dag

Det meste av den tidligere fangeleiren inngår i dag igjen i militærområdet i Melk. Det tidligere krematoriet er bevart som minnested.

KZ-Gedenkstätte Melk formidler historien om underleiren, fangene og Projekt Quarz. Også sporene etter det underjordiske tunnelanlegget ved Roggendorf er en del av historien om tvangsarbeidet.