Leiren opprettes
Natzweiler-Struthof lå i fjellområdet Vogesene i Alsace, omkring 50 kilometer sørvest for Strasbourg. Området var blitt innlemmet i det tyske riket etter den tyske okkupasjonen av Frankrike i 1940.
Konsentrasjonsleiren Natzweiler ble formelt opprettet 1. mai 1941. De første fangene kom fra Sachsenhausen 21. mai samme år.
En viktig årsak til plasseringen var forekomsten av granitt. Fangene ble satt til å bygge selve leiren og veiene fram til den og til å arbeide i steinbruddet.
Et leirsystem på begge sider av Rhinen
Fra slutten av 1942 utviklet Natzweiler seg fra én konsentrasjonsleir til et større leirsystem.
Det ble opprettet omkring 50 underleirer på begge sider av Rhinen. Fangene ble i stadig større grad brukt som tvangsarbeidere for den tyske krigsindustrien.
Mellom 1941 og 1945 ble omkring 52 000 mennesker registrert i Natzweiler-systemet. De kom fra mer enn 30 land. Omkring 35 000 av fangene kom aldri til selve hovedleiren, men ble sendt direkte til en av underleirene.
Omkring 17 000 mennesker døde i Natzweiler-systemet, rundt 3 000 av dem i hovedleiren.
Nacht und Nebel
Natzweiler fikk en særlig rolle i behandlingen av Nacht und Nebel-fanger – «Natt og tåke».
Ordningen var rettet mot mennesker i de okkuperte vesteuropeiske landene som ble arrestert for motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Hensikten var at de skulle forsvinne uten at familie og venner fikk vite hvor de befant seg eller hva som hadde skjedd med dem.
Fra 1943 ble Natzweiler et sentralt bestemmelsessted for mannlige Nacht und Nebel-fanger fra Vest-Europa. Mange av dem var medlemmer av motstandsbevegelser.
Norsk tilknytning
504 norske Nacht und Nebel-fanger
Norge fikk en særlig sterk forbindelse til Natzweiler-Struthof. I alt ble 504 norske motstandsfolk sendt til Natzweiler som Nacht und Nebel-fanger.
Den første norske transporten kom til leiren 15. juni 1943. Fram til sommeren 1944 fulgte flere transporter med norske motstandsfolk som var arrestert for arbeid mot den tyske okkupasjonsmakten.
Nacht und Nebel-fangene skulle forsvinne uten at familie og venner fikk vite hvor de befant seg eller hva som hadde skjedd med dem. De hadde ikke anledning til å sende eller motta brev og pakker.
Av de 504 nordmennene døde 224 under fangenskapet eller transportene. Mange døde i Natzweiler og underleirene, mens andre mistet livet etter at fangene ble evakuert videre til andre leirer.
Blant de norske fangene var Trygve Bratteli, som senere ble statsminister, og Kristian Ottosen, som etter krigen gjorde et omfattende arbeid med å dokumentere historien til nordmenn i tysk fangenskap.
Fangenskap og tvangsarbeid
Forholdene i Natzweiler var svært harde. Fangene fikk for lite mat og ble utsatt for sykdom, mishandling og fysisk utmattende arbeid.
Steinbruddet var et av de viktigste arbeidsstedene i hovedleirens første år. Etter hvert som leirsystemet vokste, ble stadig flere fanger satt inn i produksjon knyttet til den tyske krigsindustrien.
Fanger ble også henrettet ved skyting og hengning. I krigens siste fase ble flere grupper motstandsfolk drept i leiren.
Medisinske forsøk
Fanger i Natzweiler ble brukt i pseudovitenskapelige medisinske forsøk knyttet til Reichsuniversität Straßburg.
Legene August Hirt, Otto Bickenbach og Eugen Haagen gjennomførte eller ledet forsøk på fanger. Forsøkene omfattet blant annet sennepsgass, fosgen og tyfus.
Forsøkene førte til alvorlige skader og dødsfall og ble gjennomført uten fangenes frivillige samtykke.
Gasskammeret og de 86 ofrene
I 1943 ble det innredet et eksperimentelt gasskammer i en bygning omkring 1,5 kilometer fra hovedleiren.
Anatomen August Hirt ved Reichsuniversität Straßburg ønsket å opprette en anatomisk samling av skjeletter fra jødiske mennesker.
Til dette prosjektet ble 86 jødiske menn og kvinner valgt ut i Auschwitz-Birkenau og sendt til Natzweiler. Mellom 11. og 19. august 1943 ble alle 86 drept i gasskammeret.
Likene ble deretter fraktet til det anatomiske instituttet i Strasbourg. Senere forskning har gjort det mulig å identifisere alle de 86 ofrene ved navn.
Gasskammeret i Natzweiler ble også brukt i medisinske forsøk med giftgass. Det ble ikke brukt til systematisk massedrap på leirens fanger slik gasskamrene i de nazistiske utryddelsesleirene ble.
Evakueringen
Da de allierte styrkene nærmet seg Alsace høsten 1944, begynte SS å evakuere hovedleiren og underleirene på den franske siden av Rhinen.
Omkring 11 000 fanger ble sendt østover, hovedsakelig til Dachau. Nesten 6 000 av dem kom fra selve hovedleiren.
Da amerikanske soldater kom til Natzweiler 25. november 1944, fant de leiren tom. Det var den første nazistiske konsentrasjonsleiren de allierte oppdaget i Vest-Europa.
Natzweiler-systemet opphørte likevel ikke da hovedleiren ble tømt. Underleirene på tysk side av Rhinen fortsatte å eksistere fram til de ble evakuert i mars og april 1945.
Natzweiler-Struthof i dag
Den tidligere hovedleiren er i dag et fransk nasjonalt minnested. Her finnes både det historiske leirområdet, Mémorial de la Déportation og Centre européen du résistant déporté.
Minnestedet dokumenterer historien til Natzweiler, underleirene og menneskene som ble deportert dit. Gasskammeret nedenfor hovedleiren er også bevart.
Kilder og videre lesning
Mémorial Struthof – KL Natzweiler
Fanger.no – Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026