Sachsenhausen

En modell for SS' leirsystem

Sachsenhausen ble bygget sommeren 1936 av fanger som ble overført fra Emslandleirene. Leiren ble oppført etter at Heinrich Himmler var blitt utnevnt til sjef for det tyske politiet og var planlagt som en «ideell» konsentrasjonsleir.

Anlegget fikk en trekantet grunnplan med bygninger organisert rundt en sentral akse og hovedporten, Tårn A. Arkitekturen skulle både praktisk og symbolsk uttrykke SS' totale kontroll over fangene.

Sachsenhausen fikk en særlig viktig plass i det nazistiske konsentrasjonsleirsystemet. Leiren lå nær Berlin og ble brukt til opplæring av SS-personell. I 1938 ble Inspektoratet for konsentrasjonsleirene, som administrerte leirsystemet, flyttet til Oranienburg.

Mer enn 200 000 fanger

Mer enn 200 000 mennesker ble fengslet i Sachsenhausen mellom 1936 og 1945. De første fangene var i stor grad politiske motstandere av naziregimet.

Senere ble også jøder, Sinti og Roma, homofile og mennesker nazistene stemplet som «asosiale» eller «vaneforbrytere» sendt hit. Etter krigsutbruddet i 1939 kom titusener av mennesker fra de okkuperte landene i Europa, utenlandske tvangsarbeidere og allierte krigsfanger.

I 1944 var omkring 90 prosent av fangene utlendinger. Sovjetiske og polske fanger utgjorde de største nasjonale gruppene. Omkring 20 000 kvinner var også registrert som fanger i Sachsenhausen og leirens underleirer.

Tvangsarbeid

Fangene ble brukt som tvangsarbeidere både i SS-eide virksomheter og etter hvert i tysk rustningsindustri. Et særlig fryktet arbeidssted var Klinkerwerk, et stort teglverk ved Oranienburg.

På den såkalte skotestbanen rundt appellplassen måtte fanger gå lange strekninger på forskjellige typer underlag for å teste materialer til skosåler. Arbeidet ble utført under svært harde forhold.

Fra 1942 ble det opprettet mer enn 100 utekommandoer og underleirer knyttet til Sachsenhausen. Mange lå ved rustningsbedrifter som Heinkel-fabrikken i Oranienburg og fabrikker tilhørende blant andre Siemens og AEG i Berlin.

Drap og massedrap

Titalls tusen fanger døde som følge av sult, sykdom, tvangsarbeid, medisinske eksperimenter og mishandling, eller ble drept i systematiske drapsaksjoner.

Høsten 1941 myrdet SS minst 10 000 sovjetiske krigsfanger, mange av dem jøder. En spesialkonstruert innretning ble brukt til å skyte fangene i nakken.

Våren 1942 ble et eget drapsanlegg bygget i industriområdet. Det fikk krematorium og en innretning for nakkeskudd. I 1943 ble det også installert et gasskammer. SS kalte anlegget «Station Z» – en kynisk motsetning til Tårn A ved inngangen til leiren.

Operasjon Bernhard

En av de mest spesielle formene for tvangsarbeid i Sachsenhausen var Operasjon Bernhard. Fanger med kunnskap innen blant annet grafiske fag og trykking ble satt til å produsere falske britiske pundsedler.

Arbeidet foregikk under streng bevoktning i isolerte brakker. Målet var blant annet å produsere sedler som kunne brukes i tyske operasjoner og skade tilliten til den britiske valutaen.

Den norske jøden Moritz Nachtstern var blant fangene som ble satt til dette arbeidet. Han overlevde krigen og fortalte senere om falskmynteriet og fangenskapet.

De hvite bussene

Våren 1945 ble Sachsenhausen et viktig sted i aksjonen som senere er blitt kjent som De hvite bussene. Målet var å samle skandinaviske fanger og bringe dem i sikkerhet.

I mars 1945 ble 1 942 nordmenn, sammen med danske og svenske fanger, fraktet ut av Sachsenhausen med bussene til Svensk Røde Kors. De norske fangene ble først ført til Neuengamme før reisen senere fortsatte mot Danmark og Sverige.

Dødsmarsj og frigjøring

Da Den røde armé nærmet seg våren 1945, begynte SS å tømme Sachsenhausen. I sluttfasen ble flere tusen fanger myrdet, mens andre ble sendt videre til blant annet Mauthausen og Bergen-Belsen.

Tidlig om morgenen 21. april 1945 ble mer enn 30 000 gjenværende fanger drevet ut av leiren og sendt nordvestover til fots. Tusenvis døde under dødsmarsjene som følge av utmattelse og sykdom eller ble drept av vaktene.

Den 22. april 1945 nådde sovjetiske og polske soldater Sachsenhausen. Omkring 3 000 syke fanger samt pleiere og leger var blitt etterlatt i leiren og ble frigjort. Omkring 300 av de frigjorte døde senere som følge av fangenskapet.

Sovjetisk spesialleir 1945–1950

Sachsenhausens historie sluttet ikke med frigjøringen. I august 1945 tok den sovjetiske sikkerhetstjenesten NKVD deler av den tidligere konsentrasjonsleiren i bruk som Spesialleir nr. 7, senere kalt Spesialleir nr. 1.

Omkring 60 000 mennesker ble internert i spesialleiren fram til den ble stengt i 1950. Fangene tilhørte ulike grupper. Blant dem var tidligere funksjonærer i naziregimet, men også mennesker som var blitt arrestert vilkårlig eller dømt av sovjetiske militærdomstoler.

Omkring 12 000 mennesker døde, hovedsakelig av sult og sykdom.

Sachsenhausen i dag

I 1961 åpnet DDR det nasjonale minnestedet Sachsenhausen. Presentasjonen av leirens historie var sterkt preget av DDR-statens antifascistiske historiesyn, der de politiske fangene fikk en dominerende plass.

Etter den tyske gjenforeningen ble formidlingen grunnleggende fornyet. Sachsenhausen minnested og museum har siden 1993 vært en del av Stiftung Brandenburgische Gedenkstätten.

I dag formidler minnestedet både historien om den nazistiske konsentrasjonsleiren, den sovjetiske spesialleiren og hvordan området senere har blitt brukt som minnested.