Theresienstadt – Terezín

Festningsbyen Terezín

Terezín ligger omkring 60 kilometer nordvest for Praha. Festningsbyen ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet og fikk det tyske navnet Theresienstadt.

Etter opprettelsen av protektoratet Böhmen-Mähren under tysk kontroll tok nazistene i bruk området. Den lille festningen i Terezín ble brukt som Gestapo-fengsel, mens selve garnisonsbyen fikk en annen funksjon.

Fra november 1941 ble byen brukt som ghetto for jøder. De opprinnelige innbyggerne ble etter hvert tvunget til å forlate byen, og Terezín ble omgjort til et lukket område kontrollert av SS.

Ghetto og transittleir

Theresienstadt hadde flere funksjoner i nazistenes forfølgelse av Europas jøder.

For tsjekkiske jøder fungerte stedet i stor grad som en transittleir før videre deportasjon østover. Samtidig ble eldre tyske og østerrikske jøder, dekorerte veteraner fra første verdenskrig og enkelte kjente personer sendt hit.

Omkring 140 000 jøder ble deportert til Theresienstadt mellom november 1941 og 20. april 1945.

Overbefolkningen var enorm. På det meste befant mer enn 50 000 mennesker seg i byen samtidig, under forhold den opprinnelig ikke var bygget for å håndtere.

Sult, sykdom og overbefolkning

Bildet nazistene senere forsøkte å skape av Theresienstadt sto i sterk kontrast til de virkelige forholdene.

Fangene levde med alvorlig overbefolkning, utilstrekkelig mat og dårlige sanitære forhold. Sykdommer spredte seg raskt, og særlig eldre mennesker hadde små muligheter til å overleve.

Omkring 34 000 jøder døde i Theresienstadt, hovedsakelig som følge av sult og sykdom.

Videre mot øst

For svært mange var Theresienstadt bare et mellomledd på veien mot andre ghettorer, konsentrasjonsleirer og utryddelsessentre.

Omkring 88 000 mennesker ble deportert videre fra Theresienstadt. De fleste transportene gikk til tyskokkuperte områder i Øst-Europa, og Auschwitz-Birkenau ble et av de viktigste bestemmelsesstedene.

Bare omkring 3 500 av dem som ble deportert videre fra Theresienstadt overlevde Holocaust.

Kultur under fangenskapet

Theresienstadt er også kjent for det omfattende kulturlivet som oppsto blant fangene.

Mange kunstnere, musikere, forfattere og intellektuelle var internert i ghettoen. Under svært vanskelige forhold organiserte fangene konserter, foredrag, teater og undervisning. Barn tegnet og skrev dikt, og kunstnere dokumenterte livet rundt seg.

Denne aktiviteten var først og fremst skapt av fangene selv. Den må derfor ikke forveksles med nazistenes senere propaganda, selv om nazistene utnyttet deler av kulturlivet da de ønsket å fremstille Theresienstadt som et godt sted å bo.

De danske jødene

Høsten 1943 forsøkte den tyske okkupasjonsmakten å arrestere og deportere Danmarks jødiske befolkning. De fleste klarte å flykte til Sverige, men flere hundre ble arrestert.

I oktober 1943 ble 456 jøder fra Danmark deportert til Theresienstadt. I 1944 kom ytterligere 14 danske jøder som tidligere hadde vært fengslet i konsentrasjonsleirer.

Den danske regjeringen og Dansk Røde Kors fortsatte å etterspørre opplysninger om fangene og presset tyske myndigheter for å få undersøke forholdene deres.

Dette presset ble en viktig bakgrunn for besøket i Theresienstadt sommeren 1944.

Nazistenes «mønstergetto»

Nazistene brukte Theresienstadt som et redskap for å villede omverdenen om hva som skjedde med Europas jøder.

Da det ble bestemt at en internasjonal delegasjon skulle få besøke ghettoen, satte SS i gang en omfattende forskjønnelsesaksjon.

Bygninger ble pusset opp, og det ble opprettet blant annet grøntområder, lekeplass, teater og andre tilbud som skulle inngå i det bildet delegasjonen fikk se.

Samtidig måtte overbefolkningen skjules. I mai 1944 ble omkring 7 500 mennesker deportert fra Theresienstadt til Auschwitz.

Røde Kors-besøket

Den 23. juni 1944 besøkte en delegasjon Theresienstadt. Den besto av representanter fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Dansk Røde Kors og danske myndigheter.

Besøket var nøye regissert. Delegasjonen ble ført gjennom utvalgte deler av ghettoen og fikk se et bilde av hverdagen som var konstruert for anledningen.

Representantene skrev etter besøket positive rapporter. Nazistenes bedrag hadde dermed i stor grad lykkes.

Propagandafilmen

Nazistene gikk videre med propagandaen og fikk produsert en film som skulle vise et tilsynelatende normalt og godt liv i Theresienstadt.

Filmen viste blant annet mennesker som arbeidet, leste, drev med idrett og deltok på kulturelle arrangementer. Vaktene, piggtråden, sulten, sykdommene og deportasjonene var fraværende fra bildet.

Filmen var dermed ikke en dokumentasjon av de faktiske forholdene, men en del av nazistenes forsøk på å skjule forfølgelsen og massedrapene.

Krigens siste uker

Fra 20. april 1945 kom omkring 15 000 fanger til Theresienstadt fra konsentrasjonsleirer som ble evakuert foran de alliertes framrykking. Mange av dem var alvorlig syke.

Dermed steg det samlede antallet mennesker som hadde vært holdt i Theresienstadt under krigen til omkring 155 000.

Sovjetiske styrker kom til Theresienstadt 9. mai 1945. Da befant det seg fortsatt omkring 17 000 av de opprinnelige jødiske ghettofangene der, i tillegg til fanger som var kommet under evakueringene mot slutten av krigen.

Terezín i dag

Allerede kort tid etter krigen ble arbeidet med å bevare minnet om ofrene i Terezín satt i gang. Terezín Memorial ble etablert i 1947.

I dag omfatter minnestedet flere historiske områder og utstillinger som dokumenterer både ghettoen, Gestapo-fengselet i den lille festningen og menneskene som ble fengslet og deportert herfra.