Av Bjørn Egil Olsen
Inn i 1980-årene var det skapt et nytt åndelig
klima i Polen. Arbeiderne var mer politisk bevisstgjorte,
og de var klar over sin egen styrke.
Den intellektuelle opposisjonen (prester, professorer
og lignende.) var i allianse med (på samme parti som)
arbeiderne, og valget av en polsk pave (biskop av Krakow)
gav den polske nasjon tilbake troen på seg selv.
Men den polske økonomien ble stadig dårligere,
viljen til reformer var liten og evnen til nytenking
var minimal i partiet(det kommunistiske) og i
regjeringsledelsen.
I juli 1980 brøt det ut en bølge med nye streiker
utløst av opplysningene om at prisen på kjøtt
ville stige ett sted mellom 30 - 100 %
I løpet av de neste 7 ukene ble det rapportert
om rundt 120 streiker i et land uten streikerett.
Arbeiderne i byen Gdansk la fram et program der
de krevde rett til å danne frie fagbevegelser
og retten til å streike.
Dermed var den berømte fagbevegelsen
"SOLIDARITET" dannet, og elektrikeren
Lech Walesa
ble foreningens formann.
Han hadde sine kollegers tillit, han hadde karisma
(tiltrekningskraft), og han kunne ordlegge seg.
I tillegg var han en modig mann.
Etter hvert talte solidaritet over 10 millioner
medlemmer. Dermed økte presset på regjeringen,
og i bakgrunnen lurte Sovjet-spøkelset.
Alle husket Sovjets invasjon i Ungarn 1956
og i Tsjekkoslovakia i 1968.
Gdanskavtalen ble undertegnet 31.august 1980.
Dermed hadde arbeiderne i Polen rett til å danne
fagforeninger og rett til å streike.
I februar 1981 ble Wojciech Jaruzelski regjeringssjef
og fikk all politisk makt i Polen.
Solidaritet ble radikalisert (mer ytterliggående),
og 13.desember 1981 ble det erklært unntakstilstand
(alle lover blir satt til side) i Polen.
Tusenvis av arbeidere og intellektuelle ble arrestert
sammen med Lech Walesa.
Solidaritet gikk under jorda.
Ved årsskifte 1981-82 var den økonomiske situasjonen
så ille i Polen at arbeiderfamilier så vidt klarte
å overleve.
Ble familiefaren arrestert var det en katastrofe
for den gjenværende familie. Dette førte til at
flere og flere arbeidere ble passive til
fagforeningsarbeid.
Utover på 82-tallet ble situasjonen etter hvert
lettere, forbudene ble opphevet og solidaritetslederne
ble sluppet fri. I desember 1982 ble unntakstilstanden
opphevet. Under hele den periode er det viktig å vita
at kirken hele tide sto på "Solidaritets" side,
og til tross for at kommunismen ikke tillater troen
på en Gud, hadde kirken i Polen under hele
kommunistperioden en sterk og selvstendig stilling.
Det ble til og med bygget en splitter ny kirke
i Krakow under denne perioden.