Auschwitz – kronologisk oversikt

Fra Oświęcim til Auschwitz

Etter den tyske okkupasjonen av Polen i 1939 ble byen Oświęcim innlemmet i det tyske riket og fikk det tyske navnet Auschwitz. Våren 1940 besluttet SS å opprette en konsentrasjonsleir i tidligere polske militærbygninger i utkanten av byen.

Leiren var i første omgang beregnet på polske politiske fanger. I løpet av de neste årene ble Auschwitz kraftig utvidet og fikk flere funksjoner: konsentrasjonsleir, tvangsarbeidsleir og drapssenter.

1940 – leiren opprettes

Våren 1940
SS beslutter å opprette en konsentrasjonsleir i Auschwitz. Rudolf Höss blir utnevnt til kommandant.

20. mai 1940
Tretti tyske fanger overføres fra Sachsenhausen. De får de første fangenumrene i Auschwitz.

14. juni 1940
Den første store transporten med politiske fanger ankommer. Transporten består av 728 polakker fra Tarnów. Datoen regnes som begynnelsen på Auschwitz-leirens virksomhet.

1941 – utbygging og de første gassingene

1. mars 1941
Heinrich Himmler besøker Auschwitz og gir ordre om en omfattende utvidelse av leiren. Det planlegges også en ny leir ved landsbyen Brzezinka – Birkenau.

Samtidig får IG Farben tilgang til fanger som tvangsarbeidere ved industrikomplekset som bygges ved Monowice. Dette blir senere knyttet til Auschwitz III-Monowitz.

September 1941
SS gjennomfører de første massedrapene med Zyklon B i kjelleren i blokk 11 i Auschwitz I. Ofrene er sovjetiske krigsfanger og syke polske fanger.

1942 – Auschwitz blir et sentralt drapssenter

I løpet av 1942 får Auschwitz-Birkenau en stadig viktigere rolle i nazistenes folkemord på Europas jøder. Deportasjonstog begynner å ankomme fra en rekke europeiske land.

Våren 1942
Systematiske massedrap på deporterte jøder begynner i Auschwitz-Birkenau. Provisoriske gasskamre blir tatt i bruk før de store gasskamrene og krematoriene senere bygges.

Sommeren og høsten 1942
Store transporter med jøder ankommer blant annet fra Frankrike, Nederland, Belgia og andre deler av det tyskokkuperte Europa. Mange blir drept umiddelbart etter ankomsten.

Desember 1942
Den første transporten med norske jøder kommer til Auschwitz. Nesten 700 norske jøder ble deportert til Auschwitz i to transporter i 1942 og 1943. De aller fleste ble drept.

1943 – drapsanleggene i Birkenau

Våren 1943 tas de store krematoriene med tilhørende gasskamre i Auschwitz-Birkenau i bruk. Auschwitz får dermed en enorm kapasitet til systematiske massedrap.

1943
Deportasjonene fra det okkuperte Europa fortsetter. Samtidig vokser systemet av underleirer der fangene blir brukt som tvangsarbeidere for tysk industri, gruvedrift, jordbruk og byggevirksomhet.

Roma og Sinti deporteres også til Auschwitz-Birkenau. Mange blir plassert i en egen del av leiren som SS kalte «Zigeunerlager».

Josef Mengele arbeider fra 1943 som lege i Auschwitz og gjennomfører seleksjoner og medisinske eksperimenter på fanger.

1944 – massedeportasjoner og motstand

Mai–juli 1944
Deportasjonen av jødene fra Ungarn blir den mest intensive deportasjonsaksjonen til Auschwitz. Omkring 438 000 jøder deporteres fra Ungarn til Auschwitz i løpet av få uker. Flertallet blir drept i gasskamrene.

2. august 1944
SS likviderer den såkalte familieleiren for Roma og Sinti i Birkenau. Omkring 4 200 mennesker blir drept i gasskamrene.

7. oktober 1944
Fanger i Sonderkommando gjør opprør. De angriper SS-vakter og setter fyr på krematorium IV. Omkring 450 Sonderkommando-fanger blir drept under og etter opprøret.

Eksplosiver som ble brukt under opprøret var blitt smuglet ut fra en fabrikk av kvinnelige fanger. Fire av kvinnene blir senere henrettet.

November 1944
De systematiske massedrapene på jøder i gasskamrene opphører. SS begynner samtidig å demontere drapsanlegg og ødelegge dokumenter og andre spor etter forbrytelsene.

1945 – evakuering og frigjøring

6. januar 1945
Fire jødiske kvinner – Ala Gertner, Róża Robota, Regina Safirsztajn og Ester Wajcblum – blir hengt etter å ha hjulpet Sonderkommando med å skaffe eksplosiver til opprøret i oktober 1944.

17. januar 1945
SS starter den endelige evakueringen av Auschwitz-komplekset. Nesten 60 000 fanger blir drevet ut på marsjer vestover. Mange dør eller blir drept under det som senere er blitt kjent som dødsmarsjene.

21.–26. januar 1945
SS sprenger og ødelegger de gjenværende gasskamrene og krematoriene i Birkenau i et forsøk på å fjerne sporene etter massedrapene.

27. januar 1945
Soldater fra Den røde armé når Auschwitz. Omkring 7 000 fanger er blitt etterlatt i Auschwitz-komplekset og opplever frigjøringen. Mange er alvorlig syke og utsultet.

Omfanget av forbrytelsene

Omkring 1,3 millioner mennesker ble deportert til Auschwitz-komplekset mellom 1940 og 1945. Omkring 1,1 millioner ble drept.

Omtrent én million av ofrene var jøder. Blant de øvrige ofrene var titusener av polakker, Roma og Sinti, sovjetiske krigsfanger og mennesker fra en rekke andre land og fangegrupper.

Auschwitz har derfor blitt et av de fremste symbolene på Holocaust og på nazistenes system av forfølgelse, tvangsarbeid og massedrap.

Les mer om Auschwitz