Falstad fangeleir

Fra skolehjem til fangeleir

Falstad ligger ved Ekne i dagens Levanger kommune i Trøndelag. Hovedbygningen var opprinnelig en del av Falstad skolehjem.

Høsten 1941 etablerte den tyske okkupasjonsmakten SS-Strafgefangenenlager Falstad. Bygningene ble overtatt og området utviklet til en fangeleir for mennesker som okkupasjonsmakten betraktet som politiske motstandere.

Fanger fra mange land

Omkring 4 200 mennesker satt fanget på Falstad i løpet av krigsårene. Fangene kom fra en rekke land, men nordmenn utgjorde den største gruppen.

Blant de utenlandske fangene var mennesker fra blant annet Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen.

Noen satt på Falstad i lengre perioder, mens andre bare var der i kort tid før de ble løslatt eller sendt videre.

Jødiske fanger

Falstad inngikk også i forfølgelsen av jødene i Norge. Jødiske fanger ble internert på Falstad, og flere ble senere sendt videre før deportasjonen fra Norge.

Jødiske fanger ble utsatt for særlig brutal behandling. Minst åtte jødiske fanger ble drept på Falstad.

Henrettelsene i Falstadskogen

Falstadskogen, noen kilometer fra selve fangeleiren, ble brukt som rettersted av den tyske sikkerhetstjenesten.

Fra 1942 og fram til 1943 ble nærmere 220 mennesker henrettet i skogen. Blant de drepte var 43 nordmenn. De øvrige ofrene var i hovedsak sovjetiske og jugoslaviske fanger.

Flere av de norske henrettelsene fant sted under unntakstilstanden som ble innført i deler av Midt-Norge i oktober 1942. Norske motstandsfolk ble skutt som gisler eller etter dødsdommer avsagt av tyske myndigheter.

Forsøkte å skjule sporene

Da krigen nærmet seg slutten, forsøkte den tyske okkupasjonsmakten å fjerne spor etter henrettelsene i Falstadskogen.

Våren 1945 ble graver åpnet og levninger etter ofre fjernet. Falstadsenterets dokumentasjon viser at levninger ble senket i Trondheimsfjorden.

Etter frigjøringen startet arbeidet med å finne gravene og identifisere ofrene. Mer enn 40 gravsteder ble lokalisert, men flere av dem var allerede tømt. I årene etter krigen ble levningene etter 88 ofre funnet.

Frigjøringen i mai 1945

Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble fangene på Falstad satt fri.

For de norske fangene betydde frigjøringen slutten på år med arrestasjoner, fangenskap og frykt for å bli sendt videre til andre leirer.

Fangeleirens historie var likevel ikke slutt. Norske myndigheter overtok anlegget etter frigjøringen.

Falstad etter krigen

Etter 8. mai 1945 ble Falstad brukt som tvangsarbeidsleir for nordmenn som var mistenkt eller dømt for landssvik.

Denne virksomheten fortsatte fram til 1951. Deretter ble hovedbygningen igjen tatt i bruk til skoleformål.

Falstadskogen ble tidlig etablert som minnested. I 1947 ble monumentet Arkebusering av billedhuggeren Odd Hilt avduket. Hilt hadde selv vært fange på Falstad under krigen.

Falstadsenteret i dag

I dag holder Falstadsenteret til i den tidligere hovedbygningen til fangeleiren.

Falstadsenteret er minnested, museum og menneskerettighetssenter. Historien om fangenskap og politisk undertrykkelse under andre verdenskrig står sentralt i arbeidet.

Falstadskogen er bevart som minnested over menneskene som ble henrettet der under okkupasjonen.