Norge · 1940–1945

Fangeleirer i Norge

Under den tyske okkupasjonen ble det opprettet et omfattende system av fangeleirer i Norge. Norske politiske fanger satt blant annet på Grini og Falstad, mens titusener av utenlandske krigsfanger og andre fanger ble brukt som tvangsarbeidere.

Mange forskjellige typer leirer

Fangeleirene i Norge under okkupasjonen var ikke ett samlet leirsystem. De hadde forskjellige funksjoner, ulike fangegrupper og var underlagt forskjellige deler av den tyske okkupasjonsmakten.

Norske politiske fanger og motstandsfolk ble blant annet internert på Grini, Falstad, Ulven, Espeland, Sydspissen og Krøkebærsletta. I tillegg fantes fengsler og andre interneringssteder over hele landet.

Samtidig opprettet okkupasjonsmakten et stort antall leirer for utenlandske krigsfanger og andre utenlandske fanger. Mange av disse leirene lå i nærheten av veier, jernbaneanlegg, festningsverk og andre byggeprosjekter der fangene ble satt til tvangsarbeid.

Norske fanger

Mer enn 44 000 norske kvinner og menn satt i fangenskap under andre verdenskrig. Mange satt i fengsler og leirer i Norge, mens andre ble deportert til fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer i Tyskland og andre tyskokkuperte områder.

Grini i Bærum var den største tyske fangeleiren for norske politiske fanger under okkupasjonen. Falstad i Trøndelag ble også en sentral fangeleir og et sted for henrettelser.

Omkring 9 000 nordmenn ble sendt i fangenskap utenfor Norge. Sachsenhausen nord for Berlin var den utenlandske leiren som hadde flest norske fanger.

Sovjetiske krigsfanger

Den klart største gruppen utenlandske fanger i Norge var sovjetiske krigsfanger. Om lag 100 000 ble sendt til Norge mellom 1941 og 1945.

De tyske okkupasjonsmyndighetene etablerte nærmere 500 krigsfangeleirer for sovjetiske fanger. Leirene var spredt over store deler av landet, men omkring to tredeler lå i de nordligste fylkene og Nord-Trøndelag.

Fangene ble brukt som tvangsarbeidere på blant annet veianlegg, jernbane, festningsverk og andre militære byggeprosjekter. Forholdene var mange steder svært harde. Sult, sykdom, mishandling og utilstrekkelig innkvartering førte til store tap.

Det nøyaktige dødstallet er usikkert, men omkring 13 000 sovjetiske krigsfanger antas å ha dødd under fangenskapet i Norge.

Jugoslaviske fanger

I årene 1942–1943 ble 4 049 jugoslaviske fanger deportert til Norge. Mange var partisaner eller personer som var mistenkt for å støtte motstanden mot den tyske okkupasjonen av Jugoslavia.

Omkring 25 leirer ble opprettet for de jugoslaviske fangene. De fleste lå i Nord-Norge. Fangene ble blant annet satt til hardt veiarbeid, og behandlingen var i flere av leirene ekstremt brutal.

Beisfjord ved Narvik ble et av de mest beryktede stedene. Leiren ble opprettet i juni 1942 for omkring 900 jugoslaviske fanger. I løpet av fire måneder døde 748 av dem. Natt til 18. juli 1942 ble 287 syke fanger drept.

Tvangsarbeid og Organisation Todt

Krigsfangene og andre fanger ble en viktig arbeidskraft for den tyske okkupasjonsmakten. Organisation Todt hadde ansvaret for en stor del av byggevirksomheten og gjennomførte omfattende prosjekter over hele Norge.

Arbeidet omfattet blant annet veier, jernbane, kystbefestninger og andre militære anlegg. Utbyggingen av Nordlandsbanen og veiene gjennom Nord-Norge er blant prosjektene der fanger ble brukt i stort omfang.

På det meste, høsten 1944, disponerte Organisation Todt nærmere 90 000 arbeidere i Norge. Godt over 50 000 av disse var krigsfanger fra Sovjetunionen, Polen og Jugoslavia. I tillegg ble andre utenlandske og norske arbeidere brukt, både frivillig og under ulike former for tvang.

Spor etter leirene

Mange av fangeleirene forsvant raskt etter krigen. Brakker ble revet eller fikk andre formål, og flere steder er det i dag få synlige spor etter selve leiren.

Andre steder er bevart som minnested eller museum. Grini, Falstad og Espeland er blant stedene der historien om fangenskapet fortsatt formidles. Rundt om i Norge finnes også gravsteder og minnesmerker over sovjetiske, jugoslaviske og andre utenlandske fanger som døde her.

Forskning, arkiver og lokale undersøkelser har de senere årene gitt stadig mer kunnskap om omfanget av leirsystemet og menneskene som satt fanget i Norge.

Norske leirer i leirbiblioteket

Aktive Fredsreisers leirbibliotek inneholder egne artikler om flere av fange- og interneringsstedene i Norge.

Kilder og videre lesning

ARKIVET – Motstandsfolk i fangenskap

Store norske leksikon – Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941–1945

Store norske leksikon – Jugoslaviske fanger i Norge 1942–1945

Store norske leksikon – Organisation Todt

Sist faglig gjennomgått: oktober 2026